1. vers:
Skaret det idielle sted
for folk og fe.
Drikke 'Monopol' og ha det gøy,
og lage masse støy.
2. vers:
Liv med sitt fargede hår,
Kari med sine flotte lår.
Rigmor går hen og blir sjuk,
drømmer om bedre tider og en Bjuck.
3. vers:
Odd bror, 'Ask Burlefot' nå som før,
går hen og ligner et kilo smør.
Jan med sin sunne fornuft,
går og lengter etter en bedre duft.
4. vers:
I ly av peisens varme glør,
skimter en Odd Gjermunds hårete bryst, som i et slør.
Det viser en karakter like så fast,
som fundamentet på kameratbuas plass.
5. vers:
Martin vi husker som best,
når han satt ved peisen og drakk en skvett.
Nå er han på Moen og tjener sitt land,
uten tvil en fremragende mann.
6. vers:
Melling han het,
og sikkert han vet,
at H. B. er en nødvendighet
for påskekveldens udødelighet.